Det Norske Akademis Ordbok

dativ

dativ 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dativen, dativer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dativen
ubestemt form flertall
dativer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[da:´tiv]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin (casus) dativus '(kasus for noe) som er rede til å gi'; til dare 'gi'
BETYDNING OG BRUK
1 
grammatikk
 kasus som markerer den grammatiske funksjonen indirekte objekt eller styres av bestemte preposisjoner
 | jf. dativendelse
EKSEMPLER
  • i tysk skal indirekte objekt stå i dativ
  • i norrønt styrer denne preposisjonen dativ
SITATER
  • hun kan nok tale tysk, men hun har aldri hørt om dativ eller akkusativ, hun aner aldeles ikke hvad en pluskvamperfectum er
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 236 1957)
  • i [teaterstykket] prater de gammel-grongning, og det gjør folk på fritida også. Tenk at dialekten både har dativ, akkusativ og genitiv
     (Adresseavisen 29.06.2011/8)
  • Øystein Sunde har spunnet teksten i visa «Tyskleksa» omkring preposisjonene som styrer akkusativ og dativ
     (Demokraten 07.12.2013/10)
2 
kjemi, som adjektiv
UTTRYKK
dativ binding
kjemisk binding mellom to molekyler hvor det ene (donoren) bidrar med alle (oftest to) bindingselektronene