danoman
substantiv
UTTALE[danoma:´n]
BETYDNING OG BRUK
litterært, om eldre forhold
person som beundrer alt som er (eller bærer preg av å
være) dansk
| ofte brukt nedsettende på 1800-tallet om nordmenn
som ville bevare Norges kulturelle og språklige forbindelse med Danmark,
jf. dansk-norsk
SITATER
-
norskbaarne danomaner
-
den dybe kløft … der … havde dannet sig mellem nationalitetsstræverne og kosmopoliterne, «mysostæderne og akvavitdrikkerne» paa den ene og «danomanerne», «troppen», «intelligentsridderne» paa den anden side, der gjensidigt foragtede og saa ned paa hinanden – jevnedes besynderligt ud
-
som selverklært språklig «danoman» har [Jens Bjørneboe] et annet forhold til norskheten enn nynorskinger og samnorskinger(Tore Rem Sin egen herre 261 2009)