dall
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dallen, daller 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dallen
ubestemt form flertall
daller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dal:]
ETYMOLOGI
jf. islandsk dallur, dalla og færøysk døllur, dølla 'hjemmelaget leirkar'
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
lite stavkar
; ambar
SITATER
-
baarstuen var stuvende fuld av Lofotkarer og endnu fuldere av deres … daller og skrin
-
folk gik og kom med lauper og daller
-
sodd og mølje og trondhjemssuppe og kristiansundsball og valdreslefse og vestlandslompe, mat som opprinnelig var pakket i tiner og daller