dalke
verb
MODERAT BOKMÅLdalket, dalket, dalking 
preteritum
dalket
perfektum partisipp
dalket
verbalsubstantiv
dalking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[da`lkə]
ETYMOLOGI
også med betydningen 'dingle, henge
ved', jf. svensk dialekt dalk 'vedhengende klump; stakkar', jf. færøysk dálka 'søle', trolig beslektet med dalle
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
kludre, klusse (med noe eller noen)
SITAT
-
[han] var blitt grundig dalket om av en mor og en søster, som kappedes om å beundre gutten