Det Norske Akademis Ordbok

daker

daker 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; dakeren, dakere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dakeren
ubestemt form flertall
dakere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[da:´kər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter latin dacus 'innbygger i Dacia'; avledet av stedsnavnet Dacia med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
i antikken
 medlem av folkestamme av thrakisk opprinnelse hjemmehørende i landskapet Dacia (i det nåværende Romania)
SITATER
  • dacerne
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 245)
  • romerne … optok meget av sin dragelære fra det eldre folkeslag, dacerne
     (A-magasinet 22.11.1928/12)
  • Trajan-søylen … ble reist i 113 for å feire seiren over dakerne
     (Børre Qvamme Italia 77 1955)