daffe
verb
MODERAT BOKMÅLdaffet, daffet, daffing 
preteritum
daffet
perfektum partisipp
daffet
verbalsubstantiv
daffing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[da`f:ə]
ETYMOLOGI
beslektet med dialektalt dave i samme betydning
BETYDNING OG BRUK
muntlig
drive, slentre omkring uten mål
EKSEMPLER
-
gå og daffe
-
i helgen har jeg bare daffet
SITATER
-
[jeg] gleder meg til å daffe i gatene i København(Dagbladet 1970/194/4/2)
-
[det var] en hel gjeng av oss, skrikende og skrålende, eller tause og daffende(Tove Nilsen Nede i himmelen 12 2010)
UTTRYKK
daffe av
sjelden
dabbe av
-
interessen [er] daffet av(Tidens Tegn 1926/282/15/6–7)