daddel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; daddelen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
daddelen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[da´d:(ə)l]
ETYMOLOGI
fra tysk Tadel 'kritikk, irettesettelse'
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
feil
; mangel
; lyte
UTTRYKK
en ridder uten frykt og daddel
(etter fransk chevalier sans
peur et sans reproche, brukt som tilnavn på den franske
ridderen Pierre Terrail de Bayard (1475–1524))
en ridder som ikke er redd for noe og som ikke har feil
eller mangler
-
overførten aandens ridder uten frygt og daddel
2
litterært
kritikk
; påtale
SITATER
-
enhver kan være utålmodig overfor daddel, men Coriolan tåler ikke engang takk og ros
-
han er svak for andres ros og daddel