Det Norske Akademis Ordbok

daddel

Likt stavede oppslagsord
daddel 
substantiv
BØYNINGen; daddelen
UTTALE[da´d:(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Tadel 'kritikk, irettesettelse'
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 feil
; mangel
; lyte
 | jf. daddelfri, daddelløs
UTTRYKK
en ridder uten frykt og daddel
 (etter fransk chevalier sans peur et sans reproche, brukt som tilnavn på den franske ridderen Pierre Terrail de Bayard (1475–1524))
en ridder som ikke er redd for noe og som ikke har feil eller mangler
2 
litterært
 kritikk
; påtale
SITATER
  • enhver kan være utålmodig overfor daddel, men Coriolan tåler ikke engang takk og ros
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 87 1939)
  • han er svak for andres ros og daddel
     (Arild Nyquist Ungdom 97 1993)