dachsbracke
substantiv
BØYNINGen; dachsbracken, dachsbracker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dachsbracken
ubestemt form flertall
dachsbracker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[da´ksbrakə]
ETYMOLOGI
fra tysk Dachsbracke, sammensatt av Dachs 'grevling' og Bracke 'støver, sporhund'
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
alpinsk dachsbracke
(etter tysk Alpenländische
Dachsbracke)
kortbent jakthund av en østerriksk rase