dørk
substantiv
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk dork 'kjølrom' eller nederlandsk durk, dork 'øsehull', av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
1
sjømannsspråk
gulv i et rom i et skip
SITATER
-
en parafinlampe havde exploderet [i maskinrummet], og oljen flød brændende ud over hele dørken
-
på dækk og på dørk
2
fagspråk, på land
gulv i maskinrom e.l.
SITAT
-
en lokomotivfyrbøter blev rammet av slag og falt død om på dørken(Arbeiderbladet 1927/108/6/4)
3
muntlig, overført
gulv
SITAT
-
så var kampen ferdig, og Harry Person lå og sprella på dørken
UTTRYKK
gå/falle/stupe (rett) i dørken
falle hardt i gulvet
-
han gikk rett i dørken
-
overførtjeg holdt på å gå i dørken da jeg hørte det| ble sjokkert
-
det var så vidt ikke Tom stupte rett i dørken og ble liggende