Det Norske Akademis Ordbok

døgn

døgn 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; døgnet, døgn
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
døgnet
ubestemt form flertall
døgn
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[døin]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt dǿgn; jf. døger
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
tidsrom på 24 timer (regnet fra midnatt til midnatt)
2 
astronomi
2.1 
tid som et himmellegeme bruker på å rotere én gang rundt sin egen akse
2.2 
som sisteledd i sammensetninger
 tidsrom mellom to påfølgende ganger et (bestemt) himmellegeme når sin høyeste eller laveste høyde på himmelen
3 
litterært, i bestemt form entall, og ofte i genitiv
 tiden som er (akkurat) nå (især med vekt på dens flyktighet, dens relative uviktighet)
; øyeblikket
; nuet
3.1 
i genitiv bestemt form entall
 hverdagens
1 
tidsrom på 24 timer (regnet fra midnatt til midnatt)
 | jf. dag
EKSEMPLER
  • båten var over et døgn forsinket
  • den mørkeste tiden av døgnet
  • han arbeider opptil 16 timer i døgnet
     | i løpet av et døgn
  • de siste døgns begivenheter, hendelser
SITATER
  • så holdt han lag tre døgn tilende
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 18)
  • paa tredje døgn sat I her ensom som en munk
     (Hans E. Kinck Den sidste gjest 196 1910)
  • de sitter vakt ved sengen [til den syke] hele døgnet
     (Finn Skårderud Uro LBK 1998)
  • [han falt] om av utmattelse og sov over et døgn
     (Torill Thorstad Hauger Oppbrudd LBK 1991)
  • vi kom til [Trinidad] på den heteste tiden av døgnet, i sekstiden
     (Vigdis Hjorth Snakk til meg LBK 2010)
  • hun sa hun greide ikke å ha ei svigermor rundt seg til alle døgnets tider
     (Odd Klippenvåg Ljublju LBK 2011)
UTTRYKK
døgnet rundt
hele døgnet
; dag og natt
  • bensinstasjonen er åpen døgnet rundt
  • også hyperbolsk
     
    arbeide, stå på døgnet rundt
  • [porten] er bevokta døgnet rundt
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
  • det føk unge kvinner ut av leiligheten døgnet rundt
     (Olav Angell Oslo ved midnatt LBK 1997)
2 
astronomi
2.1 
tid som et himmellegeme bruker på å rotere én gang rundt sin egen akse
 | jf. jorddøgn
2.2 
som sisteledd i sammensetninger
 tidsrom mellom to påfølgende ganger et (bestemt) himmellegeme når sin høyeste eller laveste høyde på himmelen
 | jf. soldøgn, stjernedøgn, månedøgn
3 
litterært, i bestemt form entall, og ofte i genitiv
 
døgnet
 tiden som er (akkurat) nå (især med vekt på dens flyktighet, dens relative uviktighet)
; øyeblikket
; nuet
 | jf. sammensetninger som døgnlarm, døgnmelodi, døgntrompet
EKSEMPEL
  • boken har ingen interesse utover døgnet
SITATER
  • lad kun [dikterens] rygte hæves mod sky af døgnets vind, det er dog ei den sande kvægelse for hans sind
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 245)
  • kun igjennem stadige konflikter kan kraften skjærpes, til den aldrig svigter i døgnets larm
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 175)
  • vilde jeg gå et skridt foran den stemning og det syn, som just er oppe i døgnet, så var det ude med min magt
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 180 1877)
  • endt er min digtning indfor stuevæg; mit digt skal leves under gran og hæg, min krig skal føres midt i døgnets rige
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 109 1873)
  • aanden hæver sig paa store tanker hen over døgnets uselhed og tant
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 392)
  • [poenget er] at journalister … uttrykker seg i døgnet og langt på vei må forstås ut fra døgnets press
     (Samtiden 2002 LBK)
3.1 
i genitiv bestemt form entall
 
døgnets
 hverdagens
SITAT
  • Deres virksomhet i døgnets gøremål har gennem en årrække været lutret og adlet af tanken på det højere og det hinsidige
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 199 1877)