dødssynd
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1
kirkevesen, især om katolske forhold
en(hver) av de syv syndene som fører til tap av Guds nåde
(og kun kan tilgis gjennom skriftemål)
| til forskjell fra svakhetssynd
EKSEMPEL
-
de syv dødssynder
SITAT
-
mennesker som bekjente seg til evangeliene og tok dødssyndene, fråtsing, grådighet og alt det der på alvor(Levi Henriksen Snø vil falle over snø som har falt LBK 2004)
2
svært alvorlig feil
; uakseptabel handling
EKSEMPEL
-
det er da ingen dødssynd å spise med kniven
SITATER
-
en digter, der er mærket med alle poesiens dødssynder
-
du er en morder! Du har begået den store dødssynd
-
«Marianne» var tørrlagt for mannskapet, «åpen» for offiserene, som skipperen hadde sagt da hun kom om bord. Det var dødssynd å gi båsen en flaske
-
hjemmefra hadde hun en optimisme som hun anså for en dødssynd å svikte