Det Norske Akademis Ordbok

dødsgjeng

dødsgjeng 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd død
BETYDNING OG BRUK
1 
gjeng, gruppe av (tøffe, brutale) personer som utfører et livsfarlig oppdrag (under krig, kamp e.l.)
SITATER
  • en spesiell «dødsgjeng» på 12 mann som har stående ordre om å pågripe eller hvis nødvendig skyte ned forbrytere, terrorister og oppviglere
     (Dagbladet 1968/164/9/7)
  • [du] sa ja til å bli med i denne dødsgjengen – og så setter du det hele over styr på denne måten!
     (Jan Christensen Oslogjengen 95 2005)
2 
spøkefullt, overført
 gruppe av spesialopplærte tollere eller politifolk som utfører visitering, kontroll av bagasje eller av personer
SITATER
  • kriminalpolitiet har sin «mordkommisjon» og tollvesenet sine «dødsgjenger»
     (Dagen 1970/262/4/6–7)
  • den beryktede dødsgjengen av norske tollere – alltid på jakt etter sprit og marihuana om bord i brasilianske skip – kunne finne posen
     (Jon Michelet Kjærlighet ved første treff 60 1987)