BETYDNING OG BRUK
1
gjeng, gruppe av (tøffe, brutale) personer som utfører
et livsfarlig oppdrag (under krig, kamp e.l.)
SITATER
-
en spesiell «dødsgjeng» på 12 mann som har stående ordre om å pågripe eller hvis nødvendig skyte ned forbrytere, terrorister og oppviglere(Dagbladet 1968/164/9/7)
-
[du] sa ja til å bli med i denne dødsgjengen – og så setter du det hele over styr på denne måten!(Jan Christensen Oslogjengen 95 2005)
2
spøkefullt, overført
gruppe av spesialopplærte tollere eller politifolk som
utfører visitering, kontroll av bagasje eller av personer
SITATER
-
kriminalpolitiet har sin «mordkommisjon» og tollvesenet sine «dødsgjenger»(Dagen 1970/262/4/6–7)
-
den beryktede dødsgjengen av norske tollere – alltid på jakt etter sprit og marihuana om bord i brasilianske skip – kunne finne posen