Det Norske Akademis Ordbok

cyan

cyan 
substantiv
BØYNINGet; cyanet
UTTALE[sya:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter latin cyanus, fra gresk kyanos 'mørkeblå'
BETYDNING OG BRUK
1 
kjemi
 navn på det enverdige radikalet –CN
; pseudohalogen
 | jf. cyanid, radikal
2 
blågrønn farge
 | grunnfarge i fargetrykk o.l. sammen med magenta, gul og svart
SITAT
  • cyan, som det heter i farge-TV-språket
     (Bergens Arbeiderblad 1968/250/10/3)