cutting
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; cuttingen, cuttinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
cuttingen
ubestemt form flertall
cuttinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kø´t:iŋ]
ETYMOLOGI
fra engelsk cutting, avledet av cut 'skjære, klippe'
BETYDNING OG BRUK
1
damefrisyre med kort, rett avklippet hår
| jf. sjingel
SITATER
-
cutting [er] ikke … eldre som almindelig frisyre her hjemme enn fra omkring 1920
-
en annen nyskapning som også er et typisk efterkrigsfenomen … er det korte damehår, enten det nu kalles cutting, shingle eller bingle