crudité
substantiv
BØYNINGen; cruditeen, cruditeer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
cruditeen
ubestemt form flertall
cruditeer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[krydite:´]
ETYMOLOGI
fra fransk crudité 'rå frukt eller grønnsaker', avledet cru 'ukokt, rå'; jf. engelsk crudités (i pluralform)
BETYDNING OG BRUK
matlagning
rå frukt eller grønnsaker i tynne staver
SITATER
-
1 bunt asparges (spar 2 stk asparges til cruditéen)(harvestmagazine.no 28.05.2015)| i ingrediensliste
-
en myk og passe seig marengs toppet med både crudité og kompott av rabarbra(Aftenposten 06.06.2026/36–37)