cru - Det Norske Akademis ordbok

cru

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; cruen, crus eller cruer

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

cruen

ubestemt form flertall

crus eller cruer

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[kry:]

ETYMOLOGI

fra fransk cru '(vekst, det som vokser i, på) vindistrikt, vinmark'; til cru, substantivert perfektum partisipp av croître 'vokse'

BETYDNING OG BRUK

lovregulert kvalitetsbetegnelse for fransk vin innenfor klassifiseringssystem med flere underkategorier

UTTRYKK

grand cru

(fra fransk grand cru; første ledd grand 'stor, fremst, ypperst')

(av) ypperste, beste kvalitet

premier cru

(fra fransk premier cru; første ledd premier 'betydelig, bedre')

(av) svært god, nestbeste kvalitet

hvitvinen var en Chablis premier Cru 1995

(Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)

1.1

vinmark eller -produsent som produserer vin med slik kvalitetsbetegnelse

SITAT

[i Bordeaux] ble de 61 beste vinslott inndelt i fem Cru’er

(vinofil.no 28.11.2015)

1.2

vin med slik kvalitetsbetegnelse

SITAT