Det Norske Akademis Ordbok

croupier

croupier 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; croupieren, croupierer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
croupieren
ubestemt form flertall
croupierer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[krupje:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk croupier, grunnbetydning 'person som sitter bak', avledet av croupe 'bakpart, bakdel'
BETYDNING OG BRUK
funksjonær i spillebank som leder spillet og samler innsatsene
SITATER
  • croupieren lod sin rager klingre i en liden gulddynge
     (Chr. Skredsvig Dage og nætter blandt kunstnere 114 1908)
  • i Nizza var jeg kroupier
     (Peter Bendow Med egen inngang 24 1933)
     | i Nice
  • han liknet en croupier ved rulettbordet
     (Øystein Lønn Thomas Ribes femte sak LBK 1991)
  • like før croupieren strøk hendene over bordet for å signalisere at det ikke var tillatt å vedde mer, slengte de [fire mennene] ut sjetongene i rasende fart
     (Erika Fatland Sjøfareren 405 2024)