croupier
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; croupieren, croupierer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
croupieren
ubestemt form flertall
croupierer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[krupje:´]
ETYMOLOGI
fra fransk croupier, grunnbetydning 'person som sitter bak', avledet av croupe 'bakpart,
bakdel'
BETYDNING OG BRUK
funksjonær i spillebank som leder spillet og samler innsatsene
SITATER
-
croupieren lod sin rager klingre i en liden gulddynge
-
i Nizza var jeg kroupier| i Nice
-
han liknet en croupier ved rulettbordet