crotta
substantiv
BØYNINGen; crottaen, crottaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
crottaen
ubestemt form flertall
crottaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[krå´t:a]
ETYMOLOGI
via italiensk crotta, trolig fra walisisk crwth (maskulinum) 'fiolin; mage'
BETYDNING OG BRUK
musikk
gammelt keltisk strengeinstrument som opprinnelig ble
spilt med fingrene, senere med en bue