croissant
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; croissanten, croissanter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
croissanten
ubestemt form flertall
croissanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kråasa´ŋ:]
ETYMOLOGI
fra fransk croissant, grunnbetydning 'voksende (måne)', substantivert presens partisipp av croître 'vokse'
BETYDNING OG BRUK
(halvmåneformet) bakverk av søt butterdeig
SITATER
-
en kjælderhals, hvorfra der steg en livsalig duft av nystekte croisanter
-
Berthe spiser 8 croissanter og drikker tre-fire kopper sjokolade(VG 10.03.1956/3)
-
president Bill Clinton tok seg tid til en kopp kaffe og en croissant på Pascal Konditori [i Oslo] tirsdag(NTBtekst 02.11.1999)