cowboy
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; cowboyen, cowboyer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
cowboyen
ubestemt form flertall
cowboyer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå´b:åi], [kå´vbåi]
ETYMOLOGI
fra amerikansk-engelsk cowboy, grunnbetydning 'kugutt'
BETYDNING OG BRUK
1
ridende kvegdriver i det
vestlige USA
SITAT
-
Egil var forkledd som cowboy
UTTRYKK
cowboy og indianer
barnespråk
lek inspirert av amerikanske westernfilmer som skildrer
kamp mellom hvite innflyttere (cowboyer) og urbefolkningen (indianere)
-
vi lekte cowboy og indianer, politi og røver(Øyvind Holen Groruddalen LBK 2005)
2
overført, muntlig
våghals
; tøffing
SITAT
-
jeg tenkte at han var for ung, for umoden, for mye cowboy(Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)