couscous
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; couscousen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
couscousen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ko´skos]
ETYMOLOGI
via fransk couscous, fra arabisk 'semulegryn', muligens fra berbisk
BETYDNING OG BRUK
1
runde semulegryn av durumhvete
SITAT
-
kyllingsalat med couscous og squash(Aicha Bouhlou Aichas salatfantasier 297 2021)
2
nordafrikansk rett som består av dampede couscousgryn,
brunet kjøtt, grønnsaker og krydret saus
SITATER
-
jeg skal lage couscous. Jeg skal gå i tyrkerbutikken og handle for deg. Vi kan spise sammen
-
Martin lager maten … nede i byssen, serverer alt fra couscous til sushi(Jan Kjærstad Oppdageren 128 1999)