countrymusikk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kø´ntri-]
ETYMOLOGI
første ledd fra engelsk country, grunnbetydning '(bonde)land'
BETYDNING OG BRUK
populær, folkelig musikksjanger med røtter i det sørlige
USA, ofte med nasal sang uten vibrato, og med instrumenter som gitar,
banjo og fele, i nyere tid steelgitar og flere av popmusikkens instrumenter
| jf. country and western
SITAT
-
b-siden på singlen viste at mirakler også kunne gjøres med den hvite manns blues, countrymusikken