couchette
substantiv
BØYNINGen; couchetten, couchetter 
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
couchetten
ubestemt form flertall
couchetter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kuʃe´t:]
ETYMOLOGI
fra fransk couchette 'liten seng, køye'
BETYDNING OG BRUK
enkel form for soveplass i liggevogner på tog hvor de reisende får teppe og pute
SITAT
-
i har slengt i noen og sytti kroner hver for couchette ned til København