corso
substantiv
BØYNINGen; corsoen, corsoer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
corsoen
ubestemt form flertall
corsoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå´r-so]
ETYMOLOGI
fra italiensk corso 'løp', substantivert perfektum partisipp
av correre 'løpe'
BETYDNING OG BRUK
1
mest om italienske forhold
hovedgate, promenadegate (i italiensk by)
EKSEMPEL
-
om kvelden spaserte vi frem og tilbake på corsoen
SITAT
-
nå har jeg fått nok av den skitne Corsoen