Det Norske Akademis Ordbok

corniche

corniche 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; cornichen, cornicher
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
cornichen
ubestemt form flertall
cornicher
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kårni´ʃ:]Uttale-veiledning
VARIANTkornisj
ETYMOLOGI
fra fransk (route en) corniche '(vei langs) fjellside'; opprinnelig (i formen route de la corniche) betegnelse for veien fra Nice til Genova med utsikt over Middelhavet, senere brukt også om andre kystveier med panoramautsikt
BETYDNING OG BRUK
1 
om utenlandske forhold, ofte som egennavn
 vei langs fjellside
SITATER
  • kjøreture over den herlige Corniche til Mentone
     (Elise Aubert Glimt 76 1904)
  • ovenfor [Middelhavet] strakte La Grande Corniche sig, de européiske luksusbilers blå asfaltvei, gjennem øde fjellstrøk
     (Nordahl Grieg Samlede verker III 325)
2 
om utenlandske forhold, ofte som egennavn
 strandpromenade
SITATER
  • strandpromenaden i Beirut, bedre kjent som Corniche, er perfekt for gåturer og jogging
     (Rogalands Avis 14.04.2010/31)
     | i billedtekst
  • [hun kan] forlate den lille sønnen sin for å gå frem og tilbake på den nyanlagte strandpromenaden [i Kairo], le corniche – kornisjen, som hun og far kaller den
     (Niels Fredrik Dahl Fars rygg 23 2023)