contrahatur
substantiv
BØYNINGet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåntraha:`tur]
ETYMOLOGI
fra latin contrahatur 'skal trekkes sammen', 3. person
entall konjunktiv presens passiv av contrahere, av con- 'med' og trahere 'trekke, dra, forlenge'
BETYDNING OG BRUK
typografi, sjelden
korrekturtegn som angir
at mellomrom mellom ord skal minskes eller bortfalle