conte
substantiv
BØYNINGen; conten, conter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
conten
ubestemt form flertall
conter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå`ntə]
ETYMOLOGI
fra italiensk conte 'greve', fra gammelfransk conte, av latin comes (genitiv comitis) 'ledsager, følgesvenn, kamerat'
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
SITAT
-
frøken Schirmer fra München er her også, ligeledes en conte Mirafiore med frue, barn og tjenerskab fra Florens