conquistador
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; conquistadoren, conquistadorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
conquistadoren
ubestemt form flertall
conquistadorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånkistadå:´r]
ETYMOLOGI
fra spansk conquistador, avledet av conquistar 'erobre'
BETYDNING OG BRUK
1
spansk kolonist i Mellom- og Sør-Amerika på 1500-tallet
SITAT
-
conquistadorer og oppdagere
2
litterært
erobrer
; person som med makt og hensynsløshet skaffer seg herredømme
SITAT
-
nå var det min tur til å ta meg fram som en conquistador