connaissance
substantiv
BØYNINGen; connaissancen, connaissancer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
connaissancen
ubestemt form flertall
connaissancer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånəsa´ŋs]
ETYMOLOGI
fra fransk connaissance 'kjennskap; bekjentskap'
BETYDNING OG BRUK
sjelden
bekjentskap
SITAT
-
med dine forbindelser og connaissancer kunde du været højt oppe i en af landets første stillinger| jf. første
UTTRYKK
inngå connaissancer
bli kjent med mennesker
-
det gaaer ret luunt og mageligt [på toget til Versailles]; men det gaaer dog for hurtigt til at indgaae connaissancer paa veien