confit
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; confiten, confiter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
confiten
ubestemt form flertall
confiter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånfi:´]
ETYMOLOGI
fra fransk confit, avledet av confire 'konservere,
sylte', av latin conficere 'tilberede, lage'
BETYDNING OG BRUK
kjøtt eller fisk (især and og gås) som er saltet og kokt
og deretter konservert i sitt eget fett
SITAT
-
fordel [grønnsakene] i midten av fire middagstallerkener og legg den sprøstekte confiten over, foie gras-saus rundt og server med stekte poteter(aftenposten.no 30.10.2007)