concilium
substantiv
BØYNINGet; conciliet, concilier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
conciliet
ubestemt form flertall
concilier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånsi:´lium]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende, om forhold i middelalderen
kirkelig rådsmøte
SITAT
-
samtidig med at hirdstevnet blev holdt i kongsgaarden, hadde erkebiskopen concilium i sin borg