combiner
substantiv
BØYNINGen; combineren, combinere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
combineren
ubestemt form flertall
combinere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåmbai´nər]
ETYMOLOGI
etter engelsk combine harvester 'skurtresker'
BETYDNING OG BRUK
landbruk