Det Norske Akademis Ordbok

combination

combination 
substantiv
BØYNINGen; combinationen, combinations eller combinationer
UTTALE[kåmbinei´ʃ(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk combination, grunnbetydning 'kombinasjon, forbindelse'; samme ord som kombinasjon
BETYDNING OG BRUK
undertøy med trøye og bukse i ett
SITATER
  • synet av en grevekrone paa en lyserød chemise eller en fin fransk combination
     (Øvre Richter Frich Journalisten og filmstjernen 32 1929)
  • hun bestemmer seg for å bestille godt og varmt undertøy til ham, en combination fra postordrekatalogen til Sears, Roebuck, union suit kalles det der
     (Per Qvale Tante Amerika 62 2016)