collier
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; collieret, collierer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
collieret
ubestemt form flertall
collierer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kålje:´]
ETYMOLOGI
fra fransk collier 'halsbånd, halskjede', av middelalderlatin collarium, til latin collum 'hals'
BETYDNING OG BRUK
1
halskjede, halsbånd med flere rekker av edelstener eller
perler
| jf. perlecollier
SITATER
-
af kollierer var der flere kostbare: et af gule topaser med lange ørenringe, omgivet af diamanter med røde emaljeaarer
-
et collier av tigerklør montert på palmefiber(A-magasinet 28.09.1929/9)
-
collieret blev verdsatt til 20 000 kroner
2
nå sjelden
krage av pelsverk