coitus
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; coitusen, coituser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
coitusen
ubestemt form flertall
coituser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ko:´itus]
ETYMOLOGI
fra latin coitus, avledet av coire 'gå sammen'
BETYDNING OG BRUK
SITAT
-
kanskje har noen befølt henne, eller til og med tiltvunget seg coitus
UTTRYKK
coitus anticipatus
samleie før ekteskapet
coitus interruptus
avbrutt samleie
-
amming og coitus interruptus … har vært, og er stadig, svært utbredte metoder for å begrense antall barn. Men de er høyst usikre(Aftenposten 23.03.2003/21)