coelacant
substantiv
BØYNINGen; coelacanten, coelacanter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
coelacanten
ubestemt form flertall
coelacanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kølaka´nt]
ETYMOLOGI
fra nylatin coelacanthus, av gresk koilos 'hul' og akantha 'torn'
BETYDNING OG BRUK
zoologi
SITAT
-
den berømte coelacanten eller «blåfisken» som den heter på norsk(Aftenposten 1957/147/1/5)