kobra
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kobraen, kobraer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kobraen
ubestemt form flertall
kobraer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ko:´bra]
ETYMOLOGI
fra portugisisk cobra 'orm, slange'
BETYDNING OG BRUK
1
zoologi
slange i slekten kobra
SITATER
-
bie paa det øieblik, en cobra skulde holde op at fiksere den lille grønne frosk og sluge den
-
kobraen var ifølge indisk mytologi kjæledyret til guden Shiva(Aftenposten Aften 06.12.1995/8)
UTTRYKK
indisk kobra
2
zoologi
slekt i giftsnokfamilien av slanger med nakkehud som kan
spiles ut, især når dyrene blir skremt
| vitenskapelig navn Naja