coating
substantiv
BØYNINGen; coatingen, coatinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
coatingen
ubestemt form flertall
coatinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåo´tiŋ]
ETYMOLOGI
fra engelsk coating 'belegg, dekke'
BETYDNING OG BRUK
1
det å påføre belegg
SITAT
-
overflatebehandlingen skjer i form av sandblåsing, fosfatering og coating (pulver- og våtlakkering)(Aftenposten 18.05.2014/15)