Det Norske Akademis Ordbok

clou

clou 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; clouet, clou
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
clouet
ubestemt form flertall
clou
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klu:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk clou 'spiker'; betegnelsen viser trolig til spikeren som en krok der man kan henge opp noe som fortjener å bli fremhevet
BETYDNING OG BRUK
litterært
 høydepunkt
EKSEMPEL
  • stykkets, festens, kveldens clou
SITATER
  • om Luther, om Luther en sang jeg synger nu, for Luther, for Luther er blit sæsongens clou
     (Nicolette, Nagel, Klaus og Per Kvist Chat Noir-viser og andre 22 Nicolette 1918)
     | fra visen «Kantate til Lutherjuilæet»; Nicolette pseudonym for Karen Sofie Hanssen
  • i maskulinum
     
    så kom clouen: En røk efter maten!
     (Øvre Richter Frich Boken om tobakk 18 1934)
  • utfluktens clou: En reiseradio som samtidig er platespiller
     (Knut Faldbakken Ormens år LBK 1993)
  • vrimmelen av nye gater bød på lite av den spenningen jeg som barn hadde forestilt meg måtte være storbyens fremste clou
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)