cloisonné
substantiv
BØYNINGet; cloisonneet, cloisonneer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
cloisonneet
ubestemt form flertall
cloisonneer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klåasåne:´]
ETYMOLOGI
fra fransk (émail) cloissonné, med perfektum partisipp av cloisonner 'inndele, avdele med skillevegg'
BETYDNING OG BRUK
gullsmedfag