clôture
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; clôturen, clôtures 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
clôturen
ubestemt form flertall
clôtures
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klåty:´r]
ETYMOLOGI
fra fransk clôture 'innhegning, gjerde; avslutning',
av latin clausura, avledet av claudere 'lukke'
BETYDNING OG BRUK
politikk, nå sjelden
avslutning av en parlamentsdebatt før alle inntegnede
talere har hatt ordet
SITAT
-
stortingsdebatt stoppet ved clôture(Aftenposten 04.04.1949/2/7–8)