Det Norske Akademis Ordbok

sitrink

sitrink 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; sitrinken, sitrinker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sitrinken
ubestemt form flertall
sitrinker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sitri´ŋk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra eldre tysk Citrinchen, diminutiv til Cither, Zither, se siter
BETYDNING OG BRUK
musikk
 lite, siterlignende musikkinstrument
SITATER
  • mig cithrinkens strengeblinkens trolddom vækket har
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 329)
  • de [har] lært at spille baade paa klaveer og zitrink
     (Gustav Peter Blom Fordum og nu 40 1849)