citrin
substantiv
UTTALE[sitri:´n]
ETYMOLOGI
via fransk citrin, fra middelalderlatin citrinus 'sitrongul'
BETYDNING OG BRUK
mineralogi, gemmologi
klar, gul smykkesten
| variant av bergkrystall
SITATER
-
en citrin, fint fasettert, gulig, med et herlig spill(A-magasinet 1953/33/10/2)
-
for en som meg er navnene på de stenene jeg arbeider med lik den fineste poesi: Rubin, akvamarin, malakitt, sitrin og turmalin