citadell
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; citadellet, citadeller 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
citadellet
ubestemt form flertall
citadeller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sitade´l:]
ETYMOLOGI
via fransk citadelle, fra italiensk cittadella,
diminutiv av cittade, eldre form av città 'by'
BETYDNING OG BRUK
1
militærvesen
mindre, lukket del av en større festning bestemt til å
være besetningens siste tilfluktssted
SITATER
-
min mor … døde da jeg var to år gammel mellem de militære bødlers hender i Warschaus citadell
-
dersom opprørerne tar palasset, ligger de an til å kutte forsyningslinjene til regjeringsstyrker som holder citadellet på en høyde midt i byen(NTBtekst 28.02.2013)
1.1
overført
befestning
; skanse
SITAT
-
museene er viktige som kulturelle citadeller, men enda mer essensielt er det å presentere unge mennesker for kunsthistorien tidlig(Aftenposten 26.01.2013/2/6)
2
sjømilitærvesen, foreldet
pansret overbygning over et krigsskips midtre del for
hovedskytset