cirkumfleks
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; cirkumfleksen, cirkumflekser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
cirkumfleksen
ubestemt form flertall
cirkumflekser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sirkumfle´ks]
VARIANTERsirkumfleks (skjult cirkonfleks)
ETYMOLOGI
fra latin circumflexus, partisipp av circumflectere, sammensatt av circum 'omkring' og flectere 'bøye'
BETYDNING OG BRUK
1
ortografi
tegnet ^, brukt i noen lånord fra fransk og i det norske fôr (dyremat)
2
språkvitenskap
toppet tonebevegelse innenfor en lang vokal eller stavelse