cirkumcisjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; cirkumcisjonen, cirkumcisjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
cirkumcisjonen
ubestemt form flertall
cirkumcisjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sirkumsiʃo:´n]
VARIANTsirkumcisjon
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin circumcisio, avledet av circumcidere 'skjære
rundt, skjære omkring'
BETYDNING OG BRUK