Det Norske Akademis Ordbok

cimelier

cimelier 
substantiv
UTTALE[sime:´liər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin cimelia, fra gresk keimelion 'skatt, kostbar gjenstand'
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden, om middelalderforhold
 kostbarheter (som tilhører kirken)
SITAT
  • bindet, som på middelalderske cimeliers vis skulde prydes med innfelte farvede sten
     (Wilhelm Munthe Boknåm 69 1943)