cimaise
substantiv
BØYNINGen; cimaisen, cimaiser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
cimaisen
ubestemt form flertall
cimaiser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sime:´s]
ETYMOLOGI
fra fransk cimaise 'gesims, gesimslist; beste plass for bilde på utstilling', av latin cymatium 'bølgelignende stykke på et jonisk søylekapitel',
fra gresk kumation 'liten bølge'
BETYDNING OG BRUK
litterært
(beste) utstillingsplass, vegg i galleri e.l.
SITATER
-
du [dvs. dine bilder] hænger paa cimaisen, Pettersen
-
din kollega, Werner, har udstillet sit nye billed på «salonen». Det har fået en udmærket plads i cimaisen
-
Widélls var ogsaa paa cimaisen og i fortræffeligt lys