Det Norske Akademis Ordbok

cicerone

cicerone 
substantiv
BØYNINGen; ciceronen, ciceroner
UTTALE[sisəro:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk cicerone, grunnbetydning 'Cicero'; betegnelsen viser til den romerske taleren, forfatteren og statsmannen Marcus Tullius Ciceros veltalenhet, og sammenligner turistguidene med den
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
 turistfører
; guide
SITATER
  • det er en kultivert, men noget redusert … græker, som amerikaneren er saa heldig at faa til cicerone
     (A-magasinet 31.12.1926/12)
     | fra artikkelen «Utlændingenes Paris – og det virkelige Paris»
  • Tom … beveget seg rundt som en hjemmevant cicerone
     (Arild Nyquist Giacomettis forunderlige reise LBK 1988)
  • overført
     
    den fine og kunnskapsrike Guy Charles Crose var min trofaste cicerone gjennom fransk litteratur
     (Ernst Sørensen På kryss og tvers i farlig farvann 61 1964)
     | sagt av Herman Wildenvey