Det Norske Akademis Ordbok

christianitt

christianitt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; christianitten, christianitter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
christianitten
ubestemt form flertall
christianitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kristiani´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra dansk christianit; avledet av stedsnavnet Christiania; jf. suffikset -itt
BETYDNING OG BRUK
beboer i bydelen Christiania i København
SITAT
  • en gjenglemt hippie med indianerponcho, sikkert christianitt
     (Morten Jørgensen Kongen av København 262 1997)